Buy the album Innocence Said
(click the logos and banners to get to different netshops)
Buy 'Innocence Said' from iTunes:
Buy 'Innocence Said' from Play.Com:
Buy 'Innocence Said' from Amazon:
Buy Innocence Said from Platekompaniet:
Buy Innocence Said from CD ON
"INNOCENCE SAID" - REVIEWS/ANMELDELSER
Robert Smith-Hald (41) fikk ikke tatt ut potensialet sitt i TV 2s «Norske talenter», men det gjør han til fulle på debutalbumet «Innocence Said». Amerikaneren kom til Bergen som 15-åring, etter å ha vokst opp i en religiøs sekt uten tv og radio. Plata er et oppgjør med sekten, samtidig har den spesielle oppveksten sørget for mye inspirasjon. Smith-Hald har også hørt mye på Bob Dylan, Bruce Springsteen og kanskje John Mellencamp - og «Jesus» kunne vært en Tom Pacheco-låt. Men - alle de 13 sterke låtene er signert Smith-Hald. I ryggen har han produsent Eirik Grønner og bandet Fusa’s Finest. At Kurt Nilsen korer og spiller trommer (!) på «On And On», er mer kuriøst enn viktig. Sceneskrekken har holdt ham tilbake, men nå bør scenen ryddes for denne fine representanten for det vi en gang kalte rootsrock. [Øyvind Rønning - Dagbladet - terningkast 5]
"Dette er jo strålende, dette er glimrende popmusikk. En veldig flink låtskriver, som også har en personlighet som jeg syns kommer frem gjennom vokalen hans." "Han skriver nydelige låter, og det er en friskhet her som jeg syns jeg savner hos mange - i hvert fall debutanter." "Smith-Hald har jo laget et knippe låter som alle har potensiale til å bli allemannseie, så dette er et sterkt album." "Dette albumet synes jeg nå alle som er glad i god popmusikk, intelligente tekster, intelligente låter og ikke minst et godt sound - eller lydbilde.det er [sånn] akustisk eller halv-akustisk - hva du vil.og alle som liker det, de vil kjøpe denne plata her." [Sitat fra plateanmeldelse i Sommeråpent NRK P1 - Atle Bredal og Per Ole Hagen]
"[.]nå albumdebuterer han. Og jada, det er blitt en høyst imponerende debut. Han er i det klassiske singer/songwriter-segmentet. Synger utmerket. Alle låtene er egenskrevne. Americana. Klart hørt mye på Dylan, men han minner også om Steve Forbert, Lee Clayton og Mark Germino. (Noen som husker de to sistnevnte?, hvor ble de av forresten?). Her er gode og poengterte låter. En hel gjeng Bergens-musikere hjelper han, også Kurt Nilsen! En knalldebut!" [Tor H Bergsrud - Tromsø By - terningkast 5]
"[.] rootsbasert musikk som går rett på sak på den helt riktige måten. Han holder til i grenselandet mellom countryrock, pop og folk, og har med seg en gjeng drevne spellemenn som støtter opp på fantasifull og forseggjort måte. Det flotte tittelkuttet «Innocence said» sitter rett i øret, han høres ut som en Dylan som kan synge, og flere av de andre sangene følger godt opp.[.] Med såpass viktige tekster, burde plateselskapet absolutt spandert et teksthefte."
[Ringsaker Blad - Geir Hovensjø - terningkast 5]
"ei særs sterk debutplate" [Firdaposten.no - terningkast 5]
"Mr. Smith-Hald står trygt på egne ben, og det blir
spennende å følge ham videre" "«No Sunshine»
kunne for eksempel vært ett av sporene Dylan ikke
fikk plass til på «Blood On The Tracks»." [Bergensavisen - terningkast 4]
"Robert Smith-Hald har gjennomgått mye for å komme dit han er i dag, på vei til å slå igjennom? [.] Americana med country, poprock og viseinnslag. Litt unorsk, men det er vel naturlig i denne sammenhengen. Kan bli en favoritt utover sommeren." [Varden - Helge Ottesen - terningkast 4]
BIO IN NORWEGIAN
Songar frå eit levd liv
Robert Smith-Hald (41) har vore ein kjend og respektert songskrivar i det bergenske musikkmiljøet i fleire år. Men det er først no i 2009 at norskamerikanaren platedebuterar.
Han skreiv sine første songar i dei yngste tjueåra, men den første framføringa på konsertscenen kom ikkje før i 2003. Den kom etter at kona Fiona truga med skilsmisse dersom han ikkje éin gong for alle tok eit oppgjer med sceneskrekken. Smith-Hald tok sin betre halvdel på alvor, oppsøkte open mikrofon-scena «Naked Jam» på Café Opera i Bergen og framførte to eigenkomponerte songar. Publikum sette spontant pris på debutanten, og Smith-Hald fekk etterkvart lysten til å spela inn demoar i studio.
Sidan den gong har det å prøva ut nye songar for publikum blitt rein rutine. Smith-Hald har sjekka ut fleire lydstudio i Bergen by, men landa til slutt på eit lite, velutstyrt studio med blekktak og utedo midt i djupe granskogen på Sotra utanfor Bergen. Produsent Eirik Grønner blei etterkvart stor fan av låtane og ein god og viktig samarbeidspartnar for Smith-Hald. Ettersom nye låtar blei spelt inn med ulike musikarar frå Bergen, fekk Grønner lyst til å spela inn endå meir. Den nest siste songen som blei spelt inn er tittelsporet «Innocence Said». Der får Smith-Hald fram barndomens uskuld, kontra den harde røynda og kor viktig det er å finne sin eigen veg. Tittelsporet oppsummerar heile debutplata.
Det aller meste på plata er spelt inn live, men det er også gjort pålegg av koring, elgitar, piano, mandolin, cello og blåsarar. På den siste innspelinga, «On And On», var låten ferdig og hadde fått endeleg klarsignal frå Smith-Hald og Grønner. Songen var opphaveleg spelt inn utan trommer, og med eit komp som Grønner laga med småsteinar i ein gamal kaffikjele, og ein amerikansk indianar som laga ein slags popping lyd på utpust.
Grønner haldt også på å gjera innspelingar med Kurt Nilsen i Nilsen sitt studio, og hadde teke med seg låten for å jobba med han i pausane. Då Nilsen høyrte han blei han ekstatisk og ville både kora og spela på han. Nilsen meinte at den burde ha trommer, og sidan han nettopp hadde kjøpt eit stort trommesett, så var det berre å fyre i gong. Og som sagt så gjort: Nilsen smelte til med ein kul trommegroove og song med. Denne versjonen kom med på plata.
Albumet «Innocence Said» gir heilt spesielle historier signert låtskrivaren og personen Robert Smith-Hald. Songane er svært personlege og oppsummerar eit levd liv dei fleste heldigvis ikkje har fått oppleve. Hans oppvekst i ei streng sekt på austkysten av USA – brotet – og hans seinare opplevingar, går som ein raud tråd gjennom plata. Smith-Hald har teke seg god tid til å få plata akkurat som han ønskja han. Han har også funne det perfekte bandet i Fusa’s Finest. No er norskamerikanaren klar for å fortelje sine historier til eit større publikum. Og sceneskrekken? Den forsvann med vinden.
BIO IN ENGLISH
I was born and raised in a sort of sect called Camphill. Partly in Pennsylvania, partly in upstate New York. Ever seen the movie "The Village" by M Night Shyamalan? That was filmed 20 minutes away from where I grew up, and the village depicted is similar in many ways, but we did have electricity, cars, telephones. If you go to my homepage www.robertsmith-hald.com you can read more about it there.
I'm a singer song-writer, always have been. Growing up, we were only allowed classical music, not that I minded very much, I loved it, and still do. But the music I loved the most, pop, rock, country, folk, that was was seen as the devils work in the sect, so I made it in my head, kept it to myself.
Years later, I finally managed to get my parents to buy me a guitar. I was 16, and we had left the sect. They were still pretty into it though, so it had to be a classical guitar. I still have it, it was a peice of shit made in east germany. They got our music teacher neighbor to teach me some chords, with strict instructions to only teach me chords that I could use in classical style music. The first two chords he showed me were Am and Em, also showing me how to make them into major chords, which I shouldn't use, because that was for rock, pop, and folk. Of course, I only used the major chords.
My first pop music experience was Elvis (read more about that on my webpage) and after that The Beatles. My sister went to a boarding school, and she came back with records. She had to hide them so they wuldn't get chucked out. A lot of them did, but Sgt Pepper survived, and that was my first Beatles experience. Listening to that record, keeping watch for them so they wouldn't get hold of it and destroy it.
I wrote my first song with that guitar, and have never stopped writing. It's what I do. I write constantly. I live and breathe songwriting and music. Its what I love to do, my passion.
