Hellfight

Evolved from legendary westcoast act FORTYTWO, Øystein, Bjørn, Kristian and Kikken teamed up with Jack in autumn 2006. With the same musical bacground and the love for breathtaking liveacts all five soon discovered their potential. By hard practicing, and a promise to the fans not to disappoint live, these guys are heading for the metalthrone.



"We are tired of going to potentially good concerts and get dissapointed with the band onstage. Therefore we decided early on that HELLFIGHT should be a band where croud pleasing was central to all aspects of the music and performance. We

want to give people what they deserve: a good show for their money, and music they want to hear again. Although we might seem unprofessional we're not." says HELLFIGHT.

----------

Others about HELLFIGHT (nor only):

----------

www.eternal-terror.com:

"Da oppvarmingsbandet gikk på scenen, stilte Breed seg selv blant publikum og lot seg rive med av uortodokse Hellfight. Et hard-core/metal band som i seg selv var dyktig teknisk og virkelig satte sjelen i å få med publikum. Det er første gang jeg har opplevd et oppvarmingsband jeg faktisk har lyst å høre mer av!"

----------

www.heavymetal.no:

Hellfight [er] allerede godt vant med hva som kreves av band i bransjen. Bandet er en noe modifisert utgave av Ålesundsbandet Fortytwo. Det vil i grunnen si at besetningen, foruten bassisten, fremdeles er den samme. Fremdeles er bandet, på tross av navnebytte, trygt forankret i det som fikk sin start i den svenske Gøteborg-scenen, og et navn som At the Gates er vel ikke helt på jordet. Hvorfor i all verden endre på en oppskrift man mestrer, ikke sant? Nå skal det likevel sies at det er noe dristig fra bandets side å tråkke i dette sporet, da det i øyeblikket føles som om det går et snes på dusinet av denne typen band, spesielt hvis man tar en titt over Atlanterhavet. Hellfight maktet uansett å bevise hva de er gode for, og om ikke låtmaterialet bet seg godt fast, da det var første gang man hørte det, var det ingenting å si på fremførelsen. Vokalisten fikk allerede etter en låt kastet trøyen og vist frem sin heltatoverte rygg med dertilhørende vaskebrett på andre siden. Om jeg verken falt for eksponeringstrangen eller karens overkropp, lot det nå til at flere av det motsatte kjønnet gjorde dette - skal man tolke de blikkene som ble kastet i retning scenen. Vokalisten skal dog ha at skrike.ja, det kan han, for å si det slik. Hellfight hadde for øvrig en enormt god oppslutning i publikum, og det var tydelig at flere kjente den gamle Fortytwo låten bandet trakk frem mot slutten av konserten. Det hjelper vel på at Kristoffer i Hellfight også har sittet bak slagverket for ikke ukjente Octavia Sperati, inntil han valgte å omprioritere bandene sine litt."

----------

Scream Magazine mai 2007:

"Den største opplevelsen denne kvelden fikk jeg av (.) bandet HELLFIGHT, som omsider åpenbarte seg i tåken på scenen. Enda et nytt knippe musikere for undertegnede. Her var det influenser fra Pantera, Iron Maiden, Thin Lizzy og et par låter som kunne være Children of Bodom, altså et variert spekter av influenser. Med en vokalist som visuelt var helt sjefolainen ble dette en hyggelig opplevelse. Lyden var også her av det bedre slaget. Her oste det rutine, og med mye folk foran scenen pløyde de gjennom settet på et profesjonellt vis. Blandingen av thrash og mer rocka saker ispedd power-metal soloer funket strålende."